Parodi av Kurt, 2006

I Norsk 231 leser studentene ei barnebok som heter Kurt Quo Vadis av Erlend Loe. På slutten av semesteret lager studentene sketsjer fra boka som de filmer og presenterer i timen på de to siste undervisningsdagene. I år var filmene så gode at Marte og Nancy ble inspirert å skrive sin egen sketsj, som ble en parodi av det som skjedde i boka. Det var også en måte å si takk til studentene for et veldig fint semester. Sketsjen kan ses her som fotoalbum eller her som video.

Lovoll's new book, 2006

Professor emeritus Odd Lovoll's most recent book on the Norwegian immigrant experience, Norwegians on the Prairie: Ethnicity and the Development of the Country Town, will be available in early August.

Below is a synopsis of the book from Amazon.com:

"Against the broad backdrop of the expanding western frontier, noted Norwegian American scholar Odd S. Lovoll explores the country town through the lens of ethnicity in this pioneering study. Benson, Madison, and Starbuck, all located on the western Minnesota prairie, were settled primarily by Norwegians and served as urban centers—railroad hubs, destinations for trade, and social nexuses—for the farming communities that surround them. Lovoll’s meticulous research into census data, careful reading of local newspapers, and extensive interviews with the descendants of Norwegian immigrants reveals strong ties to homeland that are visible today in each town’s social, political, and religious character."

In a recent story in the Star Tribune, Lovoll uses the Norwegian immigrant experience to shed light on the lives of current immigrant groups in Minnesota.

Lovoll said that the town of Starbuck provides "an extreme example of the strategy immigrants had -- to settle close to each other and help each other through preservation of traditions."

"Now Mexican-Americans are criticized for this," he said. "We are a nation of immigrants. We should never forget that."

The challenge, Lovoll said, "is how do we teach them English yet let them know their culture is good? They need to have pride in who they are, as the Norwegians and other early immigrant groups did."

Hip hop og de nordiske språkene

På dette nettstedet kan du lære om de nordiske språkene og hip hop, skrive dine egne rappetekster og lage dine egne sanger. Prøv selv!

De nordiske språkene

Nye artikler av Anne Sabo, 2006

Anne Sabo har et sabbatsår fra sin stilling som førsteamanuensis ved St. Olaf College og jobber som gjesteforsker ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. I mars har hun skrevet to artikler som ble publisert i norske medier.

Reaksjonære strømninger i Norge? (18.03.2006)
Hvem har gitt Marit Eikemo enerett på å definere litterær kvalitet? Hennnes innlegg under vignetten "Signert" i Klassekampen 11. mars, gjør "Rosa Prosa"-fenomenets tidsaktuelle nødvendighet åpenbar. Dette sier kjønnsforsker førsteamanuensis og gjesteforsker ved SKK Anne Sæbø i en kommentar i Klassekampen 18.03.2006.

Porno er bra for jenters seksualliv (09.03.2006)
- Porno er brukskunst, og porno er derfor bra for jenter, skriver kvinneforsker og litteraturviter Anne G. Sæbø, gjesteforsker ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, i marsutgaven av det erotiske bladet Cupido - God pornografi kan virke frigjørende for både kvinners og menns seksualitet, sier Asker-jenten, Sæbø som nå slår et slag for pornografien som brukskunst. Hun har denne vinteren et sabbatsår fra sin stilling som førsteamanuensis ved St. Olaf College i Minnesota, USA. I en artikkel på førstesiden i Bergens Tidende 09.03.2006 er hun intervjuet om samme tema.

Nordisk treff 2006

(Klikk her for flere bilder)

I helgen dro 13 studenter og to lærere fra St. Olaf til Eau Claire, Wisconsin for å delta i Nordisk treff. Det var en fantastisk helg med foredrag, folkedans, båndveving, treskjæring, økskastingkonkurranse og sparkløp.

Vi dro hjem glade og fornøyde fordi vi vant økskastingkonkurransen for menn og for kvinner, og vi også vant sparkløpet for menn og kvinner. Dessuten fikk studentene opplæring i båndveving og treskjæring og laget noen flotte bånd og kniver.


Vi retter en stor takk til Universitetet i Wisconsin, som arrangerte dette treffet, og til alle de andre som var med. Det var hyggelig å bli kjent med studenter og lærere fra andre universiteter som tilbyr studier i nordiske fag.

Ny artikkel av Anne Sæbø, 2005

Anne Sæbø (Associate Professor of Norwegian) har sabbatsår i Norge i år. Hun har nettopp skrevet en artikkel om sitt forskeropphold som har blitt publisert i Kilden, et informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning i Norge.

USA - Norge, tur - retur

Anne Sæbø reiste fra Norge til USA for ti år siden. Nå er hun tilbake på forskeropphold. Hun reflekterer over likheter og forskjeller, og hvordan det amerikanske etterhvert også preger det norske; julepynten for eksempel. Les mer.
(Foto: Nina Heilmann)

Prins Sverre Magnus

"En strålende opplagt statsminister Jens Stoltenberg møtte opp på Slottsplassen klokka 09.17 og fortalte at Norges nye prins heter Sverre Magnus. Han la vekt på at dette er et navn som går langt tilbake i den norske kongerekka. Sverre betyr villstyring eller urokråke og Magnus betyr stor.

Prinsen er nummer tre i arverekken til den norske tronen etter sin far kronprins Haakon og storesøster Ingrid Alexandra. Dersom prins Sverre Magnus skulle overta tronen, blir han kong Sverre II. Den første kong Sverre var Sverre Sigurdsson, som regjerte fra 1177 til 1201."

Les mer. Prins Sverre Magnus (Dagbladet)

Norges nye prins

"3. desember 2005 ble Norges nye prins født. For første gang i moderne tid er det født en norsk prins uten rett til tronen. Og mens prinsesse Ingrid Alexandra skal bli dronning, er mørk og ligner på sin far, er kronprinsparets nyfødte sønn en prins som trolig ikke får noen konstitusjonell rolle. Han er lys og ligner mest på sin mor."

Les mer (Aftenposten). Fredagslunsj fikk fødselen i gang

"Kronprins Haakon Magnus var strålende blid da han møtte pressen på Rikshospitalet lørdag ettermiddag.
- Vi har fått en sønn. Han er 52 centimeter lang og veier 3,944 kilo, sa han med et smil."

Les mer (Dagbladet). Et fantastisk, lite under

Se video av kronprinsen (VG).

Se bilder av den nye prinsen (Dagbladet).

Norsk 371: Hedda Gabler

I norsk 371 studerer vi nå Det moderne gjennombrudd, og studentene oppførte "Hedda Gabler" i timen. Fra venstre: Jeff som Løvborg, Kari som Hedda, Kate som Frøken Tesman, Brooke som Fru Elvsted, Janne som Berte, Maren som Brack og Katie som Tesman.

Professor Marte Hult

Egentlig er vel ikke Frk. Tesman så sjarmerende?

Hedda ser farlig ut.

Løvborg og Brack på vei ut i et svirelag.

Hvorfor ler du, Tesman? Disse er alvorlige saker!

H.K.H. Kronprins Haakon, 2005

20. oktober 2005 kom H.K.H. Kronprins Haakon på besøk til St. Olaf College. Først var det mottagelse for kronprinsen, og de norske studentene ved St. Olaf fikk hilse på ham.

Etterpå var det omvisning på campus på en av de nydeligste høstdagene vi har hatt på lenge.

Klokka 11 holdt kronprinsen tale i kapellet, og han minnet studentene på hvor viktig det er for de rike landene å støtte fattige mennesker og å jobbe for fred i verden. Koret sang og korpset spilte, og kronprinsen satte tydeligvis pris på fremføringen.

Etter en deilig lunsj i Kings Room var det på tida for kronprinsen å dra videre. Det var en spennende dag på St. Olaf.

Rebecca Lofft

Hei! I år studerer jeg ved Høgskolen i Telemark på Rauland for å få en mastergrad i tradisjonskunst, nemlig i folkemusikk. Det er et toårig program, og i år har jeg et Fulbright-stipend. Jeg spiller hardingfele som hovedinstrument og bratsj som andreinstrument. Dette semesteret tar jeg filosofi og andre teoretiske kurs, men etter jul skal jeg begynne å lage min egen studieplan for å utføre mitt prosjekt. Siden jeg bare har Fulbright-stipendet i et år, skal jeg prøve å begynne på mitt
prosjekt så tidlig som mulig, i stedet for å vente til neste år som mange andre studenter på Rauland. Jeg håper jeg kan fortsette studiene mine her til neste år, men jeg er ikke helt sikker på om jeg har råd til det.

For mitt prosjekt skal jeg forske om småmotivoppbygging og variasjon i hardingfelemusikk. Jeg er interessert i hvordan slåtter reiser fra sted til sted i landet og blir forandret gjennom tradering. Derfor skal jeg prøve å reise selv for å studere med mange forskjellige spelemenn og lære variasjoner av noen hardingfeleslåtter. Jeg har tenkt å produsere en CD til slutt med eksempler på variasjonene og småmotivoppbyggingen.

I tillegg til mine studier er jeg veldig opptatt med folkemusikk og folkekunst, særlig tekstil. Jeg lærer veldig mye fra vennene mine her om begge deler, og det er kjempemorsomt. Jeg går på Falkeriset Spelemannslag hver onsdag kveld, hvor jeg lærer masse feleslåttar fra Telemark. Det er mange konserter og dansekveld her på skolen, og det er et veldig hyggelig sted å bo, særlig for å studere folkemusikk.

Jeg har min egen weblogg med mer informasjon om hva jeg gjør i Norge i år.

Rebeccas weblogg

Helen Fields

Jeg gikk egentlig ikke på St. Olaf College; jeg var student ved Carleton. Mitt siste år der bestemte jeg meg for å søke et Fulbright-stipend for å studere i Norge. Jeg liker å studere språk, og etter at jeg fikk Fulbright-stipendet, tenkte jeg at jeg skulle prøve å lære meg litt norsk før jeg reiste til Trondheim. Derfor kom jeg til St. Olaf en eller to ganger i uken for å gå på norskkurset til Nancy Aarsvold.

Før jeg flyttet til Trondheim, gikk jeg på sommerskolen i Oslo for å lære mer norsk. Det var veldig morsomt å bo på studenthjemmet i Oslo. Jeg lærte mye mer norsk og litt folkedans og sang. Jeg synes at det beste stedet i Norge er Frognerparken, hvor man kan se skulpturene til Gustav Vigeland. Skulpturene er magiske, synes jeg; de viser vanlige folk som gjør vanlige ting, men formene og følelsene som blir vist er helt spesielle.

I Trondheim bodde jeg på en studentby på utkanten av byen. Det var rolig, men det var vanskelig også, fordi jeg måtte ta bussen hver dag. Jeg jobbet ved Trondhjem biologiske stasjon, som var en del av universitetet (NTNU) og lå fint til ute ved fjorden. Jeg gjorde forskning i marinbiologi - jeg kan egentlig ikke forklare det selv på engelsk, men det hadde noe å gjøre med plankton. Når jeg sier at jeg studerte marinbiologi i Norge, tror alle at det må ha vært noe interessant med fjordene eller hvalene eller noe sånn, men det var bare plankton i et laboratorium uten vindu. Forskerne ved stasjonen var veldig vennlige, og jeg hadde det hyggelig der.

Det var ensomt av og til, å bo i et fremmed land, men jeg ble medlem i et kor i Trondhjem. Det var ikke verdens beste kor, men studentene i koret var kjempevennlige, og vi hadde det veldig koselig hver uke med kaffe og kaker og sang. Det har vært nesten 8 år siden jeg dro fra Norge, men jeg har fortsatt kontakt med noen av venninnene fra koret. Den beste måten å bli kjent med folk i fremmede steder, er å bli med i et kor.

Det var egentlig litt vanskelig å øve på å snakke norsk da jeg bodde i Norge. Nesten alle som jeg møtte, snakket engelsk helt perfekt. Men jeg hadde noen venner som nektet å snakke engelsk med meg, og det var nyttig. Norsken min ble bedre og bedre, og etter ett år var det lett for meg å snakke norsk med venner. Men selv om jeg snakket ganske bra norsk, svarte folk på meg på engelsk når jeg var i butikker og sånn.

Etter at jeg hadde bodd i Norge, så bodde jeg to år i Japan. Jeg besøkte Trondheim og Stavanger i 2000, men har ikke vært i Norge siden den gang, og har heller ikke snakket mye norsk. Nå bor jeg i Washington D.C. og jobber som journalist ved U.S. News & World Report. (Jeg skriver om helse.) For noen år siden var jeg medlem i et kor sammen med kona til den norske ambassadøren, og vi snakket norsk av og til, men det var vanskelig siden norske min var blandet med japansk og tysk i hjernen.

I desember i år skal jeg være med i et show som heter "Christmas Revels". Det er en juletradisjon i Washington, med sang og dans og drama. I år er det veldig spennende, fordi forestillingen handler om en skandinavisk jul. Vi synger på dansk, finsk, islandsk, svensk og selvføleglig på norsk. Jeg håper at de som skal være i Washington i desember kan komme for å se forestillingen.

Tur til Stavanger, 2005

Robin, Kaitlin og Beth studerer i Telemark, og de har sendt bilder fra en tur de tok til Stavanger. De reiste med tog til Stavanger og overnattet på en campingplass. Der så de havna og Sverd i fjell, et kunstverk satt opp som minne om Slaget i Hafrsfjord. Dagen etter dro de til Lysefjorden og gikk på fottur til toppen av Preikestolen.

Rapport fra Svalbard, 2005

Jeg har jobbet på to forskjellige feltprosjekter i september. Som en del av kurset mitt, som heter polar meterologi og klima, har vi tatt værobservasjoner i området rundt Longyearbyen i en uke i september. Vi brukte tre værmaster med forskjellige instrumenter og jobbet også med ballonger. Det var veldig morsomt. Denne uken begynte det også å bli kaldt med temperaturer fra null til fem kuldegrader (celsius, selvfølgelig). Vi fikk også noe snø. Nå må vi analysere data vi har samlet og presentere det neste uke.


Etter at jeg var ferdig med dette feltarbeidet, dro jeg til Ny-Ålesund, som er 120 km nordvest for Longyearbyen. Ny-Ålesund er en forskningsstasjon hvor folk fra mange land jobber med forskjellige prosjekter innenfor biologi, kjemi, fysikk, meteorologi og så videre. Jeg jobbet med høst mass balanse studier for Den norske polarinstituttet. Jack Kohler (fra NP) og jeg har jobbet på fire forskjellige isbreer som heter Midtre Lovenbreen, Borgerbreen, Kongsvegen og Holtedalfonna. Siden breene ligger utenfor Ny-Ålesund, måtte vi bruke et helikopter eller ski for å komme til breene. Det var allerede nok snø til å kunne gå på ski, men ikke nok til å bruke snøscooter. På breene målte vi posisjoner av staker med GPS og også høyden av stakene over isen for å finne ut hvordan posisjonene av stakene har forandret seg siden sist vår. På noen staker var det mer enn 2 m med is, i tillegg til rundt 2 m av snø, som ikke har smeltet siden sist vår. Naturen er utrolig fin rundt Ny-Ålesund, og både helikopterturen og skituren var gøy. Ny-Ålesund er også et fint, lite sted. Det er 25 mennesker som skal overvintre der, og det er mange forskere som kommer for kortere perioder. Jeg gleder meg til å komme tilbake for feltarbeid i april.

Da jeg kom tilbake til Longyearbyen, måtte jeg begynne med kursene mine igjen, som ikke er så spennende som det var før feltarbeidet. Sist helg var jeg på hyttetur, og det var kjempegøy. Hytta ligger i en dal som er på den andre siden av fjellene som omringer Longyearbyen. Det var mye snø og is, så det var en glatt og vanskelig tur å komme over fjellet. Hytta er eiet av UNIS studenter, og studentene er ansvarlige for hytta. Vi måtte komme tilbake til Longyearbyen tidlig på lørdag for å forberede oss til "icebreaker party" på lørdagskvelden, men turen var fremdeles fin. Til helga planlegger jeg å dra på tur til Larsbreen som ligger litt utenfor byen. Vi får se hvordan været blir. Jeg har lagt ved to bilder fra feltarbeidet i Ny-Ålesund.

Hilsen Knut

Telemark, 2005

Kaitlin, Robin, Beth og Jennie har sendt bilder fra de første ukene i Telemark. Her er det bilder av hele gruppen som studerer i Telemark, Bø museum og en tur i skogen.