Rebecca Lofft

Hei! I år studerer jeg ved Høgskolen i Telemark på Rauland for å få en mastergrad i tradisjonskunst, nemlig i folkemusikk. Det er et toårig program, og i år har jeg et Fulbright-stipend. Jeg spiller hardingfele som hovedinstrument og bratsj som andreinstrument. Dette semesteret tar jeg filosofi og andre teoretiske kurs, men etter jul skal jeg begynne å lage min egen studieplan for å utføre mitt prosjekt. Siden jeg bare har Fulbright-stipendet i et år, skal jeg prøve å begynne på mitt
prosjekt så tidlig som mulig, i stedet for å vente til neste år som mange andre studenter på Rauland. Jeg håper jeg kan fortsette studiene mine her til neste år, men jeg er ikke helt sikker på om jeg har råd til det.

For mitt prosjekt skal jeg forske om småmotivoppbygging og variasjon i hardingfelemusikk. Jeg er interessert i hvordan slåtter reiser fra sted til sted i landet og blir forandret gjennom tradering. Derfor skal jeg prøve å reise selv for å studere med mange forskjellige spelemenn og lære variasjoner av noen hardingfeleslåtter. Jeg har tenkt å produsere en CD til slutt med eksempler på variasjonene og småmotivoppbyggingen.

I tillegg til mine studier er jeg veldig opptatt med folkemusikk og folkekunst, særlig tekstil. Jeg lærer veldig mye fra vennene mine her om begge deler, og det er kjempemorsomt. Jeg går på Falkeriset Spelemannslag hver onsdag kveld, hvor jeg lærer masse feleslåttar fra Telemark. Det er mange konserter og dansekveld her på skolen, og det er et veldig hyggelig sted å bo, særlig for å studere folkemusikk.

Jeg har min egen weblogg med mer informasjon om hva jeg gjør i Norge i år.

Rebeccas weblogg

Helen Fields

Jeg gikk egentlig ikke på St. Olaf College; jeg var student ved Carleton. Mitt siste år der bestemte jeg meg for å søke et Fulbright-stipend for å studere i Norge. Jeg liker å studere språk, og etter at jeg fikk Fulbright-stipendet, tenkte jeg at jeg skulle prøve å lære meg litt norsk før jeg reiste til Trondheim. Derfor kom jeg til St. Olaf en eller to ganger i uken for å gå på norskkurset til Nancy Aarsvold.

Før jeg flyttet til Trondheim, gikk jeg på sommerskolen i Oslo for å lære mer norsk. Det var veldig morsomt å bo på studenthjemmet i Oslo. Jeg lærte mye mer norsk og litt folkedans og sang. Jeg synes at det beste stedet i Norge er Frognerparken, hvor man kan se skulpturene til Gustav Vigeland. Skulpturene er magiske, synes jeg; de viser vanlige folk som gjør vanlige ting, men formene og følelsene som blir vist er helt spesielle.

I Trondheim bodde jeg på en studentby på utkanten av byen. Det var rolig, men det var vanskelig også, fordi jeg måtte ta bussen hver dag. Jeg jobbet ved Trondhjem biologiske stasjon, som var en del av universitetet (NTNU) og lå fint til ute ved fjorden. Jeg gjorde forskning i marinbiologi - jeg kan egentlig ikke forklare det selv på engelsk, men det hadde noe å gjøre med plankton. Når jeg sier at jeg studerte marinbiologi i Norge, tror alle at det må ha vært noe interessant med fjordene eller hvalene eller noe sånn, men det var bare plankton i et laboratorium uten vindu. Forskerne ved stasjonen var veldig vennlige, og jeg hadde det hyggelig der.

Det var ensomt av og til, å bo i et fremmed land, men jeg ble medlem i et kor i Trondhjem. Det var ikke verdens beste kor, men studentene i koret var kjempevennlige, og vi hadde det veldig koselig hver uke med kaffe og kaker og sang. Det har vært nesten 8 år siden jeg dro fra Norge, men jeg har fortsatt kontakt med noen av venninnene fra koret. Den beste måten å bli kjent med folk i fremmede steder, er å bli med i et kor.

Det var egentlig litt vanskelig å øve på å snakke norsk da jeg bodde i Norge. Nesten alle som jeg møtte, snakket engelsk helt perfekt. Men jeg hadde noen venner som nektet å snakke engelsk med meg, og det var nyttig. Norsken min ble bedre og bedre, og etter ett år var det lett for meg å snakke norsk med venner. Men selv om jeg snakket ganske bra norsk, svarte folk på meg på engelsk når jeg var i butikker og sånn.

Etter at jeg hadde bodd i Norge, så bodde jeg to år i Japan. Jeg besøkte Trondheim og Stavanger i 2000, men har ikke vært i Norge siden den gang, og har heller ikke snakket mye norsk. Nå bor jeg i Washington D.C. og jobber som journalist ved U.S. News & World Report. (Jeg skriver om helse.) For noen år siden var jeg medlem i et kor sammen med kona til den norske ambassadøren, og vi snakket norsk av og til, men det var vanskelig siden norske min var blandet med japansk og tysk i hjernen.

I desember i år skal jeg være med i et show som heter "Christmas Revels". Det er en juletradisjon i Washington, med sang og dans og drama. I år er det veldig spennende, fordi forestillingen handler om en skandinavisk jul. Vi synger på dansk, finsk, islandsk, svensk og selvføleglig på norsk. Jeg håper at de som skal være i Washington i desember kan komme for å se forestillingen.